ETTERNOMINASJON - BISKOP STAVANGER
Ønsker du å stemme på en konservativ kandidat i bispevalget i Stavanger i den rådgivende avstemningen 27.mars   Vi vil sterkt anbefale dere å etternominere Jo Hedberg, styreleder for Bønnelista, som nå arbeider som sokneprest.
Alle som stemmer i den rådgivende avstemmingen KAN stemme på inntil tre kandidater. Siden det bare er en kandidat med klassisk ekteskapsyn vil det derfor være strategisk at det i alle fall er to konservative kandidat til å stemme på.
Vi vil legge ut en anbefalt valgstrategi på vår hjemmeside www.bonnelista.no etter hvert.
 
Vi tror at Jo Hedberg, hvis han skulle bli valgt, vil bli en god biskop for bispedømmet.
Jo Hedberg er en konservativ kandidat som bygger på Bibelen og bekjennelsesskriftene.
Han og hans familie er fra Rogaland og han er derfor kjent i fylket. Hedberg er opptatt av og har lang erfaring med bønnetjeneste og menighetsplanting/vekst. Han er en utpreget grunder og vil nok bidra til at kirken i hans periode vil vokse tross nedgang i bevilgninger osv. I en tid med kraftig nedbemanning vil han ha stort fokus på frivillighet.  Se for øvrig hans svar på selvpresentasjonsskjema.  

Hvordan kan du etternominere Hedberg? Hvis du har stemmerett i den rådgivende avstemingen, dvs er prost, er medlem i menighetsråd/sokneråd eller vigslet ansatt i Stavanger bispedømme kan du: 
Skrive ut etternomineringsskjemaet du skal ha fått fra Kirkerådet, skriv under og fyll ut «din» linje på skjemaet. Få evt andre i din stab eller menighetsråd til å skrive under. Se vedlagt riktig utfylt skjema.

Skann eller fotografer skjemaet og send det til post.kirkeradet@kirken.no og biskop@bonnelista.no så snart som mulig og helst før torsdag 19.mars. Absolutt siste frist er tirsdag 24.mars før kl 15. 

Kjenner du mennesker som er medlem av et sokneråd i Stavanger bispedømme, som kan være interessert i å stemme på en konservativ kandidat, så er det fint om du videresender denne denne muligheten, så snart som mulig.

 La oss be for bispevalget, at den Gud ønsker som biskop blir valgt.

 Med vennlig hilsen

 På vegne av styret i Bønnelista 
Ragna Ristesund Hult, nestleder/daglig leder

Jo Hedberg sin selvpresantasjon:
Jeg er fra Hauge i Dalane og er nå vikar for soknepresten i Nissedal. Tidligere har jeg stiftet og drevet opp nominasjonsgruppen Bønnelista og vært medlem av Kirkemøtet de 6 siste årene. I 2009 stiftet jeg Bønn for Den norske kirke og har vært på alle Kirkemøtene, som forbeder eller deltaker, siden 2007. Gjennom Bønn for Den norske kirke har jeg besøkt og hatt bønn i 20-25 forskjellige menigheter årlig med ca 52 bønnedager hvert år, over hele landet frem til Corona-tiden. Før det arbeidet jeg som kateket i Sem menighet i Tønsberg, og ungdomssekretær i Romerike Indremisjon.  

Kort beskrivelse:
Mine foreldre er fra Hauge i Dalane i Rogaland og jeg eier nå gårdstunet til mine besteforeldre der. Min far er av bondeætt, og min mor er datter av bergingeniør og direktør Robert Major Brun.  Da jeg var 6,5 år flyttet vi fra Hauge i Dalane til Sandefjord fordi mine foreldre hadde kjøpt et gårdsbruk der. Jeg er oppvokst på gård med melkeproduksjon. Fra jeg var liten, var jeg vant med mye arbeid, noe vi alle fant glede i. 

Jeg ble en kristen det året jeg fylte 20 år ved å snike meg opp på galleriet i Sandar kirke i Sandefjord. Det var som en soloppgang i mitt liv og noe som jeg stadig er takknemlig for. Mitt møte med den levende Gud har for alltid forvandlet mitt liv og min virkelighet til noe langt bedre enn min opplevelse av livet før mitt langsomme møte med Gud på gudstjenestene i Sandar kirke. Jeg ble etter hvert plukket opp av det kristne felleskapet i kirken og ungdomsmiljøet i byen og kom da inn i disse felleskapene. Jeg tenker at min bakgrunn er viktig og at det er noe jeg tar med meg videre inn i tjenesten og noe jeg ønsker å gi videre, det jeg selv har fått. 
Jeg er generelt glad i mennesker og det gleder meg å møte mennesker og se menneskene rundt meg vokse. Jeg er innovativ, kreativ og har evne til å tenke selvstendig utenfor boksen. 
Jeg tenker det viktigste som en kristen leder er å søke Gud og Guds ledelse, se etter de ferdiglagte gjerningene og våge å gå den veien Gud leder, også når det kan se ut som det ikke er gunstig for meg personlig og når det kan synes ubehagelig eller utfordrende. Guds vei er alltid den beste på lang sikt, og den som har gått den vet at den inneholder oppmuntringer og mange skjulte velsignelser, som en ikke ser på forhånd.
Å være biskop handler ikke om meg, men først og fremst om Gud og om de andre som biskopen er satt til å tjene. Hensynet til og omsorgen for kirkens ansatte i forskjellige livssituasjoner er et viktig oppdrag, å være hyrde for hyrdene. 

Hva er viktig og kjennetegner deg som teolog?
Kirkens bekjennelser forteller oss hva som er sentrum og kjernen i vår kristne tro. Bekjennelsene burde også være styrende for hva vi formidler i kirken, selv om det også må være styrt av hva menneskene trenger å høre for å komme videre i sin trosreise og i sitt liv med Gud.
Livet med Gud er viktig for meg. Tilgivelse, overgivelse, Guds ledelse og ferdiglagte gjerninger og kirkens kall til å gjøre alle folkeslag, inkludert vårt eget folk, til Jesu etterfølgere og disipler er viktige temaer som både bør fylle vår forkynnelse og undervisning og styre våre gjerninger.  

Jeg er særlig opptatt av bønn. Hvis Jesus skal være menighetens og kirkens hode og herre i dag, så må bønn være viktig. Jeg er opptatt av bønn generelt, men også bønn for syke. Tror vi på den første trosartikkel, at Gud Fader er himmelens og jordens skaper, vil jo ikke noen helbredelser være noe problem for ham! Kanskje så mye som en tredjedel av Jesu gjerning besto av forskjellige former for helbredelser og Jesus har sagt i Joh 14 at vi skal gjøre større gjerninger enn han. Dette er en utfordring til oss som kirke til å skaffe oss kompetanse på området slik at dette kan blir en naturlig del av menighetslivet. 
Som teolog liker jeg å skaffe meg kompetanse på ting som kan utvikle kirken, slik at den kan nærme seg den kirke vi leser om i Det nye testamentet.   

 Hvilken ledererfaring har du og hvordan vil du karakterisere deg selv som leder?
Jeg har stor arbeidskapasitet, er kreativ, innovativ, og er en meget god organisator og flink til å inspirere og få andre med. Gjennom årene har jeg lært meg hvordan jeg må stille meg for å gjennomføre de prosjekter som jeg opplever et kall til å gjøre eller som jeg ser er nødvendig for videre fremdrift. Det er blitt sagt om meg at jeg har en sterk profetisk gave, som i praksis innebærer at jeg helt naturlig gjennomskuer eller forstår konsekvensene av forskjellige forslag eller vedtak. Denne gaven fører også til at jeg kan se litt vel svart/hvit på ting. Etter mange år i tjeneste har jeg blitt flinkere til å forvalte og bruke denne gaven på en klokere måte enn i min ungdom.
Som leder er jeg omgjengelig, og jeg legger vekt på at den enkelte skal utvikle sin egenart. Jeg er opptatt av tillitsbasert ledelse. Det er viktig å gi en oppfølgning tilpasset den enkeltes livssituasjon, og det er viktig at jeg som leder stiller meg bak mine ansatte eller frivillige fremfor å kvitte meg med dem. Ledelse handler mye om å gå den andre milen og få svært ulike mennesker til å fungere sammen på en god måte slik at vi til sammen kan få til noe stort og vakkert. Dette er noe jeg synes jeg har fått til å fungere på nasjonalt nivå i Bønnelista der vi har folk fra hele landet fra svært forskjellige kristne tradisjoner og kulturbakgrunn.  

Hva ser du som hovedutfordringer og muligheter i Den norske kirken i tiden fremover?
Så lenge vi har med underets Gud å gjøre, som vi leser om i Bibelen, så har vi alle muligheter! Mange av de prosjektene jeg har gjort er det ofte ikke noen som har gjort før meg, og mange prosjekter har i utgangspunktet vært «dødfødte», men har vist seg å ha livets rett. Ved Guds hjelp har det umulige vært mulig! Vi må holde fast på Guds ord, selv om vårt tro kan være liten: Alt er mulig for den som tror!
- Jeg tenker at vi må være mye flinkere til å prøve det umulige, når vi ser at det er nødvendig eller at Gud konkret kaller oss.
Utfordringene i kirken: 
- Kirken får stadig mindre bevilgninger. Vi må skjære ned på administrasjonen, men vi må ikke skjære ned på menighetsarbeidet lokalt. Vi må fremover legge mye mer vekt og legge bedre til rette for bruk av frivillige i kirken.  
- Det er snart under 50% av befolkningen som lar barna sine bli døpt. Dette er en kritisk grense, det utfordrer oss til å satse mye mer på unge voksne og de unge familiene, som bispedømmet også gjør.
- Hvis Norge ikke skal tape sin kristne arv så er det svært viktig at vi helt bevisst driver misjon overfor våre gamle og nye landsmenn og kvinner med en langt større intensitet enn det jeg kjenner til at vi gjør nå. Her må vi satse!


Hvilken rolle tenker du at Den norske kirke skal ha som folkekirke i et livssynsåpent samfunn?
Kirkens oppgave er å gi videre det budskapet, den virkelighetsforståelsen og de verdiene vi finner i Bibelen. Kirken kan bare oppfylle sin viktige rolle i den grad den klarer dette. Den kristne tro har vært et ankerfeste, noe å falle tilbake på og lene seg til for tidligere generasjoner i Norge. Kirken må sørge for at det kristne budskapet må bli også de kommende generasjoners ankerfeste og skatt, at det enkelte mennesket er høyt elsket, at Gud har en plan for ditt liv, at ditt liv er villet og ønsket av Gud og at Jesus under alle forhold er trofast og er din venn, tilgir deg og gir deg en ny start i livet. At Jesu oppstandelse gir håp om evig liv og evig glede, uten denne verdens sorg og smerte. Kirken kan i et flerkulturelt samfunn være en rollemodell som viser hvordan en kan leve med uenighet i kjærlighet, uten hat og vold.

Hva vil du særlig legge vekt på i tjenesten som biskop og hva er kjernen i din forkynnelse? 
Jeg vil legge vekt på at det opprettes mye bønnearbeid i alle menigheter og at bønn blir noe av det viktigste vi gjør. Jeg vil ta opp arven fra biskop Bjørn Bue i dette. For få år siden satt det ennå mennesker og ba for sin menighet i Stavanger bispedømme fordi biskop Bjørn Bue hadde kalt dem til denne tjenesten! 
Som jeg har nevnt over, vil jeg legge vekt på å oppmuntre kirkens medarbeidere og råd til å søke Guds ledelse og være innovative for å nå nye mennesker i bispedømmet med Guds ord. Jeg vil stå bak og støtte enhver god gjerning for Kristus. Det må være lov å lære og å gjøre feil. Jeg ønsker å inspirere til menighetsplanting og opprettelse av nye kristne felleskap i menighetene, noe som viser seg å være en god misjonsmetode. Stavanger bispedømme har lang og god misjonshistorie, en arv vi må ta opp og bygge videre på. Det er viktig å oppmuntre hverandre til å overgi våre liv i Guds hånd og følge ham så vi kvitter oss med synden og det onde ved å stadig be om tilgivelse og tilgi de som har såret og skadet oss. Jesu stedfortredende død for våre synder og hans oppstandelse til nytt forvandlet liv sammen med og i Ham må være det viktigste vi bringer videre til vårt folk.

Hva tenker du kan bli spesielt utfordrende for deg i rollen som biskop?
Jeg har ingen doktorgrad, heller ikke lang erfaring som prest, og jeg ser også at det er mange svært intelligente og flinke ledere i vår kirke. Men min bakgrunn som kateket og også vikarprest mange steder gjør at jeg kjenner kirkehverdagen godt, både som kateket og prest. Jeg tror at jeg på tross av mine mangler kan fylle bisperollen på en god måte, med de gaver og den innsikt Gud har gitt meg, via formell utdanning og opparbeidede erfaringer gjennom livet. Det vil bli viktig for meg å knytte til meg gode medarbeidere som er flinke på de områder der jeg ikke har så god erfaring. 
Hvis jeg skal være en god leder, må jeg være god til å lytte og sette meg inn i andres situasjon, altså sette meg grundig inn i saken og så ta fornuftige og riktige avgjørelser utfra kirkens trosgrunnlag, bønn og det jeg hører. Jeg vil også knytte til meg rådgivere, som kan hjelpe meg til å lede bispedømmet på en gudfryktig og god måte.  
Hva kan du med din kompetanse og erfaring tilføre Stavanger bispedømme og bispekollegiet i arbeidet med å realisere Den norske kirkes visjon?
Jeg tror jeg først og fremst kan bidra med å styrke bønnelivet og bevisst og aktiv misjon, både i bispedømmet og til verdens ende. Jeg kan nok også bidra til strukturelle forandringer ut fra min lange erfaring fra Kirkemøtet og komme med frimodige, praktiske og kreative innspill som kan gjøre kirken godt. Særlig hvis jeg holder god kontakt til Skaperen av alle ting og Kristus menighetens hode. 

Hvordan vil du være samlende og ivareta mangfoldet i bispedømmet?
Gud samler, den onde sprer. Det kan vi for eksempel lese i Joh 10. Jeg vil på alle måter prøve å samle alle som vil være med. Også de som egentlig ikke vil være med, vil jeg prøve å få med ved å vise og praktisere Jesu uendelige kjærlighet og omsorg for den enkelte. Jesus ønsker å gi oss liv og overflod. Dette ønsker jeg også å gi videre til alle.

Hva motiverer deg til å gå inn i tjenesten som biskop?
Kirken trenger en større bredde blant biskopene. Jeg vil være en annerledes biskop og det vil føre til at de som gjenkjenner seg i mitt liv, både teologisk og i min bakgrunn vil tiltrekkes og engasjere seg i kirken. Stavanger bispedømme har en lang misjonshistorie og dermed en lang innovasjons historie. Siden dette er en av mine sterke sider vil jeg passe godt i dette bispedømmet.  

Stavanger bispedømme har ungdom og unge voksne, rekruttering, diakoni og samarbeid mellom bispedømme, fellesråd og menighetsråd som satsingsområder. Hvordan ser du for deg å kunne bidra på disse områdene som biskop?
Satsing på ungdom og unge voksne, diakoni og samarbeid med rådsstrukturen og rådene seg imellom er utvilsomt viktig. Jeg vil kunne bidra med å heie på prosjektene slik at vi lykkes best mulig. Det kan også ha noe med hvordan vi bruker ressursene, selv om det i utgangpunktet ikke er biskopen som forvalter dem. Som nevnt over tror jeg at hvis det blir en større bredde blant biskopene, så vil det rekruttere både ansatte og frivillige også utover bispedømmet.

Den norske kirke har hatt en lang debatt om likekjønnet samliv. Hva er dine synspunkter i dette spørsmålet? 
Gud skapte mennesket til mann og kvinne kan vi lese i 1 Mosebok. Til mann og kvinne skapte han dem. (1 Mos 1,27) Det er dette vi er satt til å gi videre. Jeg har stor forståelse for de som sliter med sin kjønnsidentitet, når følelseslivet ikke stemmer med kroppen og over frustrasjonen over at en ikke klarer å gjøre noe med det. Jeg tror allikevel at vi velger feil medisin ved å ha likekjønnet vigsel, slik at vi tillater noe Bibelen klart sier at Gud vil dømme. Staten har gjort dette ytterligere vanskelig ved å true med dom og fengsel ved å hjelpe også de som ønsker hjelp. I lang tid synes det som om det er en av kirkens viktigste oppdrag å blidgjøre de få som er opptatt av dette. Jeg vil prøve å bidra til å skifte fokus til bønn, Bibel og misjon, noe som er kirkens opprinnelige kall. 
Jeg står for kirkens klassiske lære om ekteskapet, som kirken alltid har stått for frem til for noen få år siden og som de fleste kirkesamfunn i verden fremdeles holder fast på.

Hvordan ønsker du som biskop å legge til rette for videreutvikling av gudstjenestelivet i bispedømmet?
I Stavanger bispedømme er det en god del tilpassede gudstjeneste-liturgier. Jeg tror det er viktig med tilpassede liturgier som passer bedre særlig for barn og ungdom. Det er også viktig at vi bruker de ressursene og nådegavene vi har i våre menigheter. Så en videre utvikling av gudstjenestelivet er svært viktig og mer frivillighet er et viktig stikkord her.

På hvilke områder vil du særskilt ønske å arbeide med utvikling av menighetene i bispedømmet som biskop?
Som nevnt flere ganger er det viktig å satse mer på utvikling og bruk av frivillige i menighetsarbeidet. Vi må legge mer vekt på å myndiggjøre og utruste menighetsmedlemmene til tjeneste og også gi dem plass. Ved å starte nye misjonerende felleskap i menighetene vil vi få flere treningsarenaer og behov for flere til å tjene. Vi trenger et konstant fokus på disippelgjøring og etterfølgelse av Kristus, i tillegg til den allerede oppsatte satsningen i bispedømmet på ungdom og unge voksne, rekruttering, diakoni og samarbeid. Utfra Ef 4,11ff, Rom12, 1 Kor12 og 14 har Gud gitt oss de alle nådegaver. Disse er til for at kirken, Kristi legeme skal vokse og at den enkelte skal komme inn i sitt gudgitte kall og tjeneste. Jeg tenker at de ansatte i fremtiden i større grad må arbeide med ledertrening og lederoppfølgning fremfor å gjøre det meste selv. Hvis vi får mange til å gjøre litt, vil vi som kirke få gjort mye mer enn vi nå kan gjøre gjennom de ansatte.

Hvordan vil du forvalte mulighetene bisperollen gir til å representere kirken i offentligheten?
Jeg har stor og god erfaring med pressen og vil bruke de muligheter jeg får i første omgang til å representere kirken i offentligheten. Etter noe tid som biskop vil jeg legge en strategi for kirkelig «reklame og undervisning» i offentlige medier. Jeg tenker det bl.a. vil være klokt å etablere «biskopens kanal» der vi produserer tv-programmer om aktuelle temaer som vi ønsker å belyse ut fra en bibelsk vinkel. Ved å ha vår egen kanal, styrer vi hva vi underviser, noe jeg ser på som en fordel. Dette kan gjøres billig og enkelt ved for eksempel å etablere en YouTube kanal eller ved å samarbeide med en av de kristne tv-kanalene.