Kristningen av Norge og samlingen av Norge gikk hånd i hånd.

På skolen lærte vi at denne prosessen inneholdt mange elementer av tvang og vold. Hadde det vært hele sannheten ville ikke den kristne tro fortsatt å leve i landet vårt.

Hvis ikke den kristne tro, som innebærer kjærlighet til Gud og vår neste, hadde blitt praktisert ville den dødd ut av seg selv. Eller den ville forsvinne med kongen da han reiste videre med sin hær, altså når det ytre presset forsvant.
Et eksempel på at den kristne tro ble praktisert på denne tiden er Haakon den gode. Han fikk dette tilnavnet av bøndene, fordi han etablerte lov og rett, slik at bøndene bla ikke trengte å være redde for at kongen kom og tok deres gårder.

Haakon prøvde å hjelpe landets befolkning, blant annet med at han selv som konge ikke hadde så stor hær, som sine forgjengere, men kunne kalle inn styrker hvis det var nødvendig. Dermed kunne bøndene være hjemme og dyrke jorda, fremfor å tjene kongen. Haakon den gode innførte også søndagen som helligdag i Norge, selv om det ikke betydde fri for alle i og med at de fleste hadde husdyr.

Grunnloven
På Eidsvoll i 1814 da vår grunnlov ble laget var det nesten 1/4 prester og flere andre kristne i riksforsamlingen, bla tre Haugianere. Dermed ble vår grunnlov grunnlagt på kristne verdier og prinsipper. Grunnloven har vært Norges styringsverktøy og disse verdiene har hjulpet oss til å bygge landet frem til i dag.
Kirken skal være den fremste bærer av de kristne verdier og grunnprinsipper til alle tider, uavhengig av tidsånden. Kirken har en svært viktig oppgave og rolle å fylle i samfunnet ved å bare være kirke, og ikke noe annet!

Bønnelisten ønsker at kirken skal være kirke!