De siste 8 årene har Åpen folkekirke (ÅF) styrt Den norske kirke. De har hatt flertall og leder i Kirkerådet (kirkens regjerning) i begge perioder. Derfor er de av den grunn ansvarlig for hva som har blitt prioritert i denne 8-årsperioden. I denne artikkelen vil jeg i hovedsak kommentere hva som er gjort de siste 4 årene i Kirkerådet og Kirkemøtet.

En kirke i forfall

Den norske kirke er på mange måter en kirke i forfall. En kirke der de fleste tall peker nedover. Færre konfirmanter, færre døpte, færre vigsler og også noe færre gravferder. Det blir også færre prestestillinger, men noen flere stillinger på bispedømmekontorene og i kirkerådet. Den allerede store administrasjonen blir bygget ut, mens en skjærer ned på prestestillingene, som arbeider der kirken leves i lokalmenighetene. Stillingene holdes på forskjellige budsjett, slik at en kan skjerme de administrative stillingene. I forrige periode ble det vedtatt at administrasjonene på bispedømmekontorene kan ansett nye arbeidere på kontoret uten at det blir vurdert av bispedømmerådene, så den eneste måten bispedømmerådene kan påvirke antall ansatte på bispedømmekontorene er ved å skjære ned på bispedømmekontorets budsjett.

Hvilke saker er prioritert de sist 4 årsperiode?

Her er en liste med noen av sakene fra de siste 4 årene i Kirkemøtet. Mange saker er ikke nevnt, som f eks personvalg, budsjett, referatsaker, uttalelser, konstituering osv. Av saksnumrene framgår det hvor mange saker som ikke er tatt med. Dette er et utvalg for å vise hva Kirkemøtet i hovedsak har arbeidet med. Sakene er uten korrekt tittel, men hva de inneholder med få ord. Det er altså Kirkerådet, styrt av Åpen folkekirke, som bestemmer sakskartet til Kirkemøtene (KM).
KM 5/20 Revisjon av konfirmasjonstidens gudstjenester – bibelvers tas ut av forbønn for den enkelte konfirmant, mot Bønnelistas forslag.
KM 13/20 Skal komiteene på Kirkemøtet være åpne eller lukket
KM 15/20 Kirkerådet vil ha færre prester i Kirkerådet, nye regler
KM 17/20 Forslag om direkte behandling av saker i Kirkemøtet før det blir komitebehandlet
KM 18/20 Revisjon av diakoniplanen. – Hvorfor kunne vi ikke bruke den vi hadde?
KM 10/21 Endring av kirkevalgreglene – skal vi beholde nominasjonskomiteens liste?
KM 11/21 Endring i kirkeordningen – regler for suspensjon hvis en er tiltalt for noe sivilt mm
KM 12/21 Helhetlig menighetsplan – dataprogram til hjelp for menighetene.  Som Bønnelista enda ikke har få se hva som formidles til menighetene gjennom programmet, hva som vektlegger som viktig osv.
KM 15/21 Vedtak om klima og bærekraft, basert på FNs bærekraftsmål og fremfor på hva Bibelen sier om å forvalte skaperverket.
KM 17/21 Rekrutteringsstrategi
KM 18/21 Støtte til nomineringsgruppene – penger til oss selv etter hvor mange medlemmer vi har i Kirkemøtet.
KM 7/22 Kirken som økonomisk aktør- sak pga OVF, se under.
KM 10/22 Kirkelig organisering – prostifellesråd avvises og sentral arbeidsgiver for alle ansatte avvises. Denne saken har en brukt utrolig mye energi på. Enda prostifellesråd be avvist i forrige periode også under navnet Storfellesråd.
KM 11/22 Kirkevalgreglene justeres igjen.
KM 12/22 Om fellesmenighetsråd. Det vedtas at en skal oppfordre til sammenslåing til større enheter. Vedtaket gir klarsignal til å starte å presse på for å (oppfordre til) sammenslåing av menighetsråd.
KM 13/22 Rekrutteringsstrategi for andre gang– en forstå ikke at dette har noe med kirkens lære og engasjementet generelt i kirken.
KM 5/23 Kirkelig organisering: Prostifellesrådsmodellen kommer opp igjen for 3. gang i vedtakspunkt 2.
KM 6/23 Regler for behandling av liturgier. Kirkerådet og Bispemøtet skal kunne vedta noen liturgier uten Kirkemøtets påvirkning. (sentralisering) (vedtatt)
KM 12/23 Evaluering av kontrollordningene i DNK. Kirkerådet ønsker å legge ned kontrollutvalget og begynne å kontrollere seg selv. Det ble vedtatt.
KM 13/23 Kirkelig organisering. De ønsker at prestene skal ansettes av et ansettelses utvalg. Menighetsrådene får ikke mer å si enn i dag, selv om de får en representant i ansettelsesutvalget, som lett vil kunne overkjøres. Det blir dermed færre som blir delaktig i ansettelsene, sentralisering også på dette området og menighetene blir fremdeles ikke hørt eller hørt når det passer, de som har tatt de strategiske posisjonene bestemmer. Det blir hovedsakelig ansatte, siden det bare er en frivillig i ansettelsesutvalgene, reps fra menighetsrådene. Saken ble vedtatt mot Bønnelistas stemmer. Menighetene vil fremdeles få tildelt ansatte og dette vil ikke inspirere til frivillig innsats lokalt.
KM 14/23 Forberedelse til Det Lutherske verdensforbunds generalforsamling, som en bla vil bruke til å fremme LHBT+ synspunkt.
KM 16/23 Adgang til å vektlegge samlivsform ved tilsetting i Dnk. Kirkerådet ønsker at kirken skal underlegge seg landets lover fremfor Guds lov. Vi ønsker altså ikke å være en kirke, men en avdeling av statens religionsvesen. På denne måten bruker en det liberale flertallet i Kirkemøtet til å tvinge Stavanger bispedømmeråd inn på geledd. De skal ikke få lov til å spørre etter samlivsform ved ansettelser. Det er nå vedtatt.

Kirkelig organisering og LHBT
Kirkelig organisering har vært en hovedsak denne perioden: Kirkerådet satt i gang en stor utredning av prostifellesrådsmodellen som ble nedstemt av Kirkemøtet i 2019 under navnet storfellesråd. Kirkerådet vedtok likevel å utrede dette i 2020 og det ble nedsatt en hovedkomite med 5-6 underkomiteer. Prostifellesrådsmodellen ble nedstemt igjen på Kirkemøtet 2022 og igjen foreslått i sak KM 5/23, vedtakspunkt 2.

Alle ansatte i kirken er i 2022-23 blitt tvunget på et obligatorisk LHBT kurs slik at de ansatte skal forstå denne gruppen bedre. Under Kirkemøtet 2023 viste Kirkerådet filmen «Prestens hemmelighet» som viser et menneskes vei til homofil livsstil med bortforklaring av Bibelens tale om dette. Hele 4 saker på Kirkemøtet 2023 inneholdt promotering av dette. Dette fører til mye smerte blant de mange LHBT-personene i Kirkemøtet og for de som leser i kirkens trosgrunnlag Bibelen at det å leve sammen med en av samme kjønn er synd. Men dette har altså Kirkerådet styrt av ÅF lagt opp til.

Hvilke saker kunne vært prioritert?

Saken om kirken skulle gi Opplysningsvesenet fond (OVF) på hele 10-12 milliarder til staten, slik staten ønsket, har bare blitt behandlet av Kirkerådet i slutten av forrige periode og i denne perioden, og da for det meste i lukket møte, slik at allmenheten ikke får innsyn i samtalene. Fondet ble brukt til prestelønningen frem til 1957. Det er sådd tvil om hvem som eier fondet. I 2010 vant kirken ved KA en rettsak mot staten da staten ved statsråd Giske prøvde å tappe fondet for penger ved å behandle fondet som statens eiendom. Denne rettsaken vant kirken med stor margin og staten tapte. I Stortingsmelding 29, 2018-2019, der en av mulighetene var at kirken skulle overta OVF, ble denne saken internt i kirken ikke sendt på høring (slik som alle andre saker) og ikke tatt opp på Kirkemøtet, enda Bønnelista sendte forslag om dette til Kirkerådet. Forslaget ble avvist og Bønnelista tok det derfor dirkete opp på Kirkemøtet i 2021. Da ble saken nedstemt av Kirkemøtet, som har flertall av ÅFs støttespillere.

Dette er virkelig en graverende sak og et enormt stort veivalg, det største veivalget for kirken i de to siste periodene, hvis en ser vekk fra samlivssaken. OVF har flinke ansatte som har vist at de kan forvalte fondet og tjene penger slik at kapitalen øker. Men ÅF stoler åpenbart mer på staten enn på seg selv og kirkens egen evne til å forvalte kapital, og stå på egne bein. ÅF ønsker at kirken skal være prisgitt staten, enda staten sakte med sikkert kutter ned bevilgningene slik at både kirken og statens organisasjoner for øvrig tvinges til å effektivisere år for år. Det er noe kirken har problemer med, men byråkratiet kan kuttes betydelig i kirken, men det er de som passer på pengene, så der er det vanskelig å kutte. Det er naturlig.

Hva ville Bønnelista gjort?

Bønnelista ville arbeidet med følgende saker:
Hvordan styrke kirkens familiearbeid?
Hvordan starte mer søndagsskole, barne- og ungdomsarbeid, helst i alle sogn?

Hvordan aktivisere flere av kirkens medlemmer?
Mer trosopplæring og støtte til de som opplever kall til forskjellig kristent arbeid.
Hvordan bygge flere menigheter, der folk lever?

Hvordan gjøre soknene mer selvstendige? Kan soknene ansette og være arbeidsgiver for sine ansatte, slik som alle andre kirkesamfunn i Norge?

Bønnelista ønsker å lage en nasjonal opplæringsplan på 4 timer for alle medlemmer, med grunnleggende kristendomsundervisning med oppfølgingskurs eller kirken kunne rett og slett promotere Alphakurset (10 kurskvelder og en helg) som allerede finnes, som er vel opparbeidet og fungerer bra.

Oppsummering

Hvorfor har ikke Kirkerådet ledet av ÅF tatt initiativ til noen saker som inspirerer til å bygge menighetsfelleskapene lokalt?
Vi ser altså at de saker som har blitt prioritert er saker i utkanten av kirkens oppdrag og formål. Det å gjøre alle folkeslag til disipler og lære dem å holde alt Jesus har befalt oss (Matt 28,18-20, dåps- og misjonsbefaling) og menighetenes og bispedømmerådenes formål er å «ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet» (§12 i kirkeordning for Den norske kirke) synes å mangle. Det virker som det sittende Kirkerådet ikke er opptatt av å bygge kirken, men at de legger den sakte med sikkert ned.

Så ønsker en at kirken legges ned, så det bra å stemme på de som styrer nå. Ønsker du at kirken skal bygges og at kirkens formål skal følges må du stemme på Frimodig kirke eller Bønnelista.

Tilslutt: Hvordan stemmer de innvalgte fra Nominasjonskomiteens liste?

Delegatene fra Nominasjonskomiteens liste har i stor grad stemt sammen med ÅF i Kirkemøtet og også i bispedømmerådene. Det gjelder ikke alle, men langt over flertallet. De som ikke har stemt med ÅF er nå alle, unntatt en gått over til Frimodig kirke. Det betyr at stemmer du Nominasjonskomiteens liste, stemmer du i realiteten på ÅF. Flere på Nominasjonskomiteens liste er ikke så liberale som en del i ÅF, men det hjelper lite når de stemmer for de samme vedtakene.

Så ønsker du en endring i kirkens ledelse så må du 1) stemme og 2) stemme på Frimodig kirke eller Bønnelista, som er det mest bibeltroe valget.

Godt valg og takk for forbønn om et godt valg!

Skrevet av Jo Hedberg, leder i Bønnelista.